To take part in panel on economics during Kåkånomics 2024

I have been scheduled to take part in a panel discussion on the topic "Har økonomer for stor makt over økonomifeltet?" (Do economists have too much power in the area of economics?) during the festival Kåkånomics 2024, which is held October 23-26th 2024 in Stavanger, Norway. The panel is scheduled for Wednesday October 23rd at 9.30-10.30 p.m., and also involves Karl-Fredrik Tangen, social geographer at Høyskolen i Kristiania.

Article "What Arne Næss can teach us about the interdisciplinary nature of economics" published; mention in editorial

The article Hva Arne Næss kan lære oss om økonomifagets tverrfaglighet (What Arne Næss can teach us about the interdisciplinary nature of economics), which I have co-written with Jan Karlstrøm and Thomas Hylland Eriksen, was published in Norsk Filosofisk Tidsskrift today. 

Reference:

Tønnessen, Morten, Jan Karlstrøm and Thomas Hylland Eriksen 2024. Hva Arne Næss kan lære oss om økonomifagets tverrfaglighet (What Arne Næss can teach us about the interdisciplinary nature of economics). Norsk Filosofisk Tidsskrift 59(1-2), 21–36.

The article is in Norwegian but has an English abstract:

Arne Næss criticized modern economics for its lack of philosophical awareness and interdisciplinarity, suggesting that economists should draw inspiration from the field’s origins in philosophy. Næss’ views on how the economy should be organized and studied are significant, particularly in light of his differentiation between a deep and shallow understanding of environmental issues. In this article, we will review Næss’ critique of economics as an academic discipline and discuss his proposals for transforming our approach to economics, considering both its historical development and the ongoing environmental crisis. Specifically, we will emphasize the importance of philosophy, ecology, and social anthropology as foundational elements for economics. Our primary reference is the Norwegian-language chapter “New tasks for political economy” from Næss’ major work in environmental philosophy, Ecology, Community and Lifestyle. In the article, we deal with Næss’ view on the use of models and the relationship between theory and reality, the fundamental connection between ecology and the economy, what role normative systems thinking can play for economics, and how economics can be informed by economic anthropology. In conclusion, we will reflect on the implications of our analysis of Arne Næss’ economic viewpoints for the future of economics.

Our article is mentioned in the editorial of the same issue, written by Cathrine Victoria Felix and Heine Alexander Holmen.

Excerpts:

Å bedrive akademisk filosofi innebærer å utforske og analysere grunnleggende spørsmål på en systematisk og metodisk måte. Dette inkluderer alt fra å undersøke ulike filosofiske tradisjoner, argumenter og perspektiver, til å utvikle egne teorier og konsepter. Med andre ord: akademisk filosofi er et mangfoldig felt med et bredt spekter av metoder. Vi håper dette nummeret av Norsk filosofisk tidsskrift presenterer dette mangfoldet på en god måte. Nummeret inneholder tre fagartikler som tar for seg så ulike temaer som examen philosophicum, prostitusjon og økonomifaget.

...

Arne Næss kan beskrives som en titan innen norsk filosofi. I artikkelen «Hva Arne Næss kan lære oss om økonomifagets tverrfaglighet» skriver Morten Tønnessen, Jan Karlstrøm og Thomas Hylland Eriksen om Næss’ kritikk av det moderne økonomifaget. I lys av Næss’ kritikk argumenterer forfatterne for viktigheten av å inkludere filosofi, økologi og sosialantropologi som grunnlag for studiet av økonomi. De diskuterer fremtidens økonomifag og reiser spørsmål om modellbruk, forholdet mellom teori og virkelighet og normativ systemtenkning.

#41

Today I have had an article writing day, with work done on three writing projects, namely a journal article on democracy issues I will co-write with Svein Tuastad, my contributions to the forthcoming book Mars and the Earthlings, and the forthcoming journal article «Hva Arne Næss kan lære oss om økonomifagets tverrfaglighet» (What Arne Næss can teach us about the interdisciplinary nature of economics), which I proof-read. The article is co-written with Jan Karlstrøm and Thomas Hylland Eriksen and will soon appear in Norsk Filosofisk Tidsskrift.

Næss article proof-read

Today I have responded to language washing / proofs of the article "Hva Arne Næss kan lære oss om økonomifagets tverrfaglighet" (What Arne Næss can teach us about the interdisciplinary nature of economics), which I have co-written with Jan Karlstrøm and Thomas Hylland Eriksen and which will appear in issue 1/2, 2024, of Norsk Filosofisk Tidsskrift.

Article on Arne Næss´ philosophy of economics accepted for publication in Norsk Filosofisk Tidsskrift

We have just been notified that our article "Hva Arne Næss kan lære oss om økonomifagets tverrfaglighet" (What Arne Næss can teach us about the interdisciplinary nature of economics) has been accepted for publication in Norsk Filosofisk Tidsskrift. I have co-written the article along with Jan Karlstrøm and Thomas Hylland Eriksen.

"What Arne Næss can teach us about the interdisciplinary nature of economics" resubmitted

Yesterday I submitted a revised version of the article on Arne Næss´ views on the philosophy of economics which I co-write with Jan Karlstrøm and Thomas Hylland Eriksen, "Hva Arne Næss kan lære oss om økonomifagets tverrfaglighet" (What Arne Næss can teach us about the interdisciplinary nature of economics), to Norsk Filosofisk Tidsskrift. 

#30

Today I have finished the revised version of our article "Hva Arne Næss kan lære oss om økonomifagets tverrfaglighet", which I co-write with Jan Karlstrøm and Thomas Hylland Eriksen and which will be resubmitted to Norsk Filosofisk Tidsskrift soon. In the process I added some 400 words net to the article concerning my text contributions, and also made substantial deletions. So far this Spring I have had 30 writing days.

#21,5

Today I have had an article writing day, with some 100 words written. I mainly did some editing and literature search for the second article I co-write with Joakim Jiri Haaland, whom I supervise for his ph.d. I also got some editorial information and feedback and made some plans with regard to my chapter "Ecological semiotics", which will be part of the 3rd edition of Encyclopedia of Ecology, and the article on Arne Næss´ views on economics which I co-write with Jan Karlstrøm and Thomas Hylland Eriksen, which we got back from Norsk Filosofisk Tidsskrift for revision. So far this Spring I have had 21,5 writing days.

#14,5; Næss article submitted to Norsk filosofisk tidsskrift

Today I have had an article writing day with work done on the article "Hva Arne Næss kan lære oss om økonomifagets tverrfaglighet" (What Arne Næss can teach us about the interdisciplinarity of economics), which I have co-written with Jan Karlstrøm and Thomas Hylland Eriksen. Today´s work included reworking in-text and bibliography references and writing a summary in Norwegian and English. In the process I added some 500 words to the article, which has now been submitted to Norsk filosofisk tidsskrift. 

Marginally, I also did some work related to my book project Captured and my article "Applied Umwelt theory in the context of phenomenological triangulation and descriptive phenomenology".

So far this Spring I have had 14,5 writing days.

Article on CCS and generational climate justice published

My Norwegian language journal article on Carbon Capture and Storage (CCS) was published this week.

Reference: 

Tønnessen, Morten (2021). Karbonfangst i lys av generasjonsrettferdighet. Norsk filosofisk tidsskrift 56(2–3): 91–101. DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-2901-2021-02-03-04 

The article is Open Access and thus freely available for full-text reading and download.

English language summary:

Carbon capture and storage (CCS) stands out from other climate mitigation measures by involving storage of CO2 in geological formations for several thousand years. Few if any other mitigation measures raise similar questions related to the long-term impact of the measure. This accentuates the issue of intergenerational justice in relation to CCS. Reliance on CCS represents a moral hazard, since it risks delaying and undermining the needed transition to a fossil-free energy system and society. It would also be fundamentally unjust in that it would burden future generations with much of the practical responsibility for dealing with environmental problems caused by current generations. Emphasis on intergenerational justice should lead us to commit to rapid climate gas emission reductions today rather than relying on negative emissions at some point in the future. Such an assessment is in line with central contemporary climate research as well as key norms in environmental ethics. It is also in line with some of the fundamental insights of deep ecology as developed by Arne Næss.  

Keywords: Carbon capture and storage (CCS), bioenergy with carbon capture and storage (BECCS), intergenerational justice, climate ethics, moral hazard, deep ecology

$41,5

Today I have had an article writing day devoted to proof-reading my Norwegian language article on CCS and climate justice ("Karbonfangst i lys av generasjonsrettferdighet"), and continuing my work on my wasted growth articles, primarily the first one, with work done on comparing wasted and wasteful growth in the Nordic countries with the performance of the USA. Some 150 words were added to the latter article manuscript. Total number of writing days this Spring is up to 41,5.

#27,5

Today I have had an article writing day, with some -500 words written net. I have looked through and made slight edits in the article now titled "Meaningful leisure in the outdoors – exploring the friluftsliv experience of adolescents at residential care", for which I am second author (first author is Joakim Jiri Haaland). I have also edited and shortened my article "Karbonfangst i lys av generasjonsrettferdighet" (CCS in light og generational justice). The former is now ready for resubmission; the latter has been resubmitted today.

Total number of writing days this Spring is up to 27,5.

CCS article revised a second time

Yesterday I finished the second revision of my CCS paper "Karbonfangst i lys av generasjonsrettferdighet", with some 300 more words written.

#9

Today, on this month´s 9th article writing day, I have revised and renamed my article now called "Karbonfangst i lys av generasjonsrettferdighet" (Carbon capture in light of generational justice), written for a special issue on climate ethics of Norsk filosofisk tidsskrift, with some 1.100 words written today.

Paper abstract on CCS and climate justice approved for special issue

My paper abstract for a special issue of Norsk Filosofisk tidsskrift on climate ethics (cf. previous post) has been approved by the guest editors of the issue. The article will undergo normal peer-review procedures. The full-text manuscript of my paper "Karbonfangst og klimarettferdighet" (Carbon capture and climate justice) is due December 15th.

Article abstract on carbon capture and climate justice

I have today composed and submitted an article abstract entitled "Karbonfangst og klimarettferdighet" (Carbon capture and climate justice) for a special issue of Norsk filosofisk tidsskrift on climate ethics.

***

Karbonfangst og klimarettferdighet

Av de mest politisk aktuelle klimatiltakene skiller karbonfangst seg ut med sin forutsetning om lagring av CO₂ i geologiske formasjoner i flere tusen år. Mens tidsperspektivet for lagring av avfall i det store og hele ligner den type tidsperspektiv kjernekraft opererer med, er det få om noen andre klimatiltak som reiser tilsvarende problematikk. Dette gjør spørsmål om generasjonsrettferdighet særlig aktuelt for karbonfangstens del. Dersom karbonfangst får petroleumsprodusenter som Norge til å forlenge oljealderen, f.eks. i håp om å utvikle «utslippsfri» blå hydrogen, kommer også spørsmål om rettferdighet mellom rike og fattige land inn i bildet.

Det hefter både praktiske og etiske problemer ved de storstilte planene om karbonfangst som bl.a. FNs klimapanel har stilt seg bak. Disse har i liten grad vært gjenstand for diskusjon. Mens CO₂ fra dagens rundt 20 store karbonfangst-prosjekter internasjonalt i de fleste tilfellene benyttes som trykkstøtte for økt utvinning av olje og gass, er de karbonfangstprosjektene det nå etterlyses flere tusen av fram mot 2050 tenkt å være såkalt «dedikert geologisk lagring», uten kommersiell nyttiggjøring av lagret CO₂.

Sikker lagring av CO₂ forutsetter en tidshorisont på flere tusen år. Studier fra forsknings- og industrihold argumenterer for at det finnes nok av lagringssteder hvor man kan være trygge på at CO₂ ikke lekker ut av CO₂-reservoarene. Jeg vil argumentere for at troen på at vi kan forutsi fremtidig geologisk utvikling så langt fram i tid på bakgrunn av dagens vitenskapelige kunnskap er naiv og bygger på et utdatert mekanistisk natursyn.

Overvåkningsteknologi er under utvikling som vil kunne melde fra dersom lekkasjer inntreffer og tiltak må settes inn. Om det skulle være mulig å bruke teknologi utviklet i vår tid i flere tusen år – en tvilsom forutsetning – så ville det imidlertid låse oss til en høyteknologisk utviklingsbane, og dermed gjøre menneskehetens fremtidige handlingsrom mindre.

Jeg vil argumentere for at planene om storstilt karbonfangst strider mot prinsippet om at forurenseren skal betale. Det er fullstendig urealistisk å tro at kostnadene for lagring av CO₂ over flere tusen år skal kunne dekkes av de bedriftene og landene som i dag er ansvarlige for størsteparten av CO₂-utslippene. Ikke noe land, og ingen bedrift – heller ikke noe forsikringsselskap – har eksistert over så lang tid. Det sannsynlige resultatet er derfor at fremtidens generasjoner vil måtte bære en stor del av byrden for vår tids klimagassutslipp, dersom storstilt karbonfangst blir en sentral klimaløsning.

Klimaøkonomen William Nordhaus antar at fortsatt økonomisk vekst de neste århundrene sannsynligvis uansett vil gi fremtidens generasjoner bedre levekår enn vi har i dag. Den antagelsen må imidlertid problematiseres både med tanke på hva som er mulig, og med tanke på hva som er ønskelig gitt en bærekraftig fremtid.

Jeg vil endelig argumentere for at karbonfangst strider med føre-var prinsippet, siden en stor satsning på dette innebærer betydelig moralsk risiko om det ikke skulle lykkes å forhindre katastrofale klimaendringer med denne strategien. Det finnes klimatiltak som vil ha like rask og kanskje mer varig effekt og ikke innebære den samme risikoen eller urettferdigheten.

Book review of Svendsen published in Norsk Filosofisk Tidsskrift

My book review of Lars Svendsen´s Å forstå dyr (Understanding animals) has been published in Norsk Filosofisk Tidsskrift. Reference and link:

Tønnessen, Morten 2019. Lars Fr. H. Svendsen: Å forstå dyr: Filosofi for hunde- og katteelskere. Book review. Norsk Filosofisk Tidsskrift 54(3): 187–190. DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-2901-2019-03-06

Svendsen review language-edited

I have just checked a language-edited version of my book review of Lars Svendsen´s Å forstå dyr, to appear in Norsk Filosofisk Tidsskrift no. 3/2019.

Svendsen book review revised

Today I have slightly revised my book review of Lars Svendsen´s book Å forstå dyr for Norsk Filosofisk Tidsskrift, following editorial feedback.

Springs sixteenth article writing day; Svendsen book review finished

I have just finished my book review of Lars Fr. H. Svendsen´s Å forstå dyr: Filosofi for hunde- og katteelskere (Understanding animals: Philosophy for dog and cat lovers), which will appear in Norsk Filosofisk Tidsskrift this autumn.

This was my sixteenth and last article writing day this Spring (sic). Altogether I have logged some 14.361 words written this Spring (articles/book chapters only; quantifiable projects only).