Sixth Ex.phil. lecture

Today I have given the sixth lecture this semester in Ex.phil. at the University of Stavanger´s Department of psychology (SVEXPHIL-IP) for bachelor and one-year students in psychology. The topic was political philosophy, specifically different conceptions of political justice.

Twelfth Ex.phil. lecture

Today I have given the twelfth and final lecture in Ex.phil. this Autumn, at University of Stavanger´s Department of social studies. The course is part of the bachelor in psychology as well as the year-long study in psychology. Today´s main topic was political philosophy and specifically political justice.

Alice Crary introduced at the occasion of the Steffens lecture 2024 at UIS; dinner

Yesterday evening I introduced Alice Crary when she gave the Steffens lecture 2024 at University of Stavanger, "All justice is animal justice". The event was well attended, with some 2-300 people attending in person. The lecture was also recorded and will later be made available online. 

Photo credit: University of Stavanger

After the lecture I joined Alice and some others, including University of Stavanger rector Klaus Mohn, for dinner at Bellies, a top-notch local vegan restaurant.

12th Ex.phil. lecture

Today I gave the 12th and final lecture in this Autumn´s Ex.phil. as part of the University of Stavanger´s bachelor in psychology. The topic was justice and fairness in the context of political philosophy.

Article abstract on carbon capture and climate justice

I have today composed and submitted an article abstract entitled "Karbonfangst og klimarettferdighet" (Carbon capture and climate justice) for a special issue of Norsk filosofisk tidsskrift on climate ethics.

***

Karbonfangst og klimarettferdighet

Av de mest politisk aktuelle klimatiltakene skiller karbonfangst seg ut med sin forutsetning om lagring av CO₂ i geologiske formasjoner i flere tusen år. Mens tidsperspektivet for lagring av avfall i det store og hele ligner den type tidsperspektiv kjernekraft opererer med, er det få om noen andre klimatiltak som reiser tilsvarende problematikk. Dette gjør spørsmål om generasjonsrettferdighet særlig aktuelt for karbonfangstens del. Dersom karbonfangst får petroleumsprodusenter som Norge til å forlenge oljealderen, f.eks. i håp om å utvikle «utslippsfri» blå hydrogen, kommer også spørsmål om rettferdighet mellom rike og fattige land inn i bildet.

Det hefter både praktiske og etiske problemer ved de storstilte planene om karbonfangst som bl.a. FNs klimapanel har stilt seg bak. Disse har i liten grad vært gjenstand for diskusjon. Mens CO₂ fra dagens rundt 20 store karbonfangst-prosjekter internasjonalt i de fleste tilfellene benyttes som trykkstøtte for økt utvinning av olje og gass, er de karbonfangstprosjektene det nå etterlyses flere tusen av fram mot 2050 tenkt å være såkalt «dedikert geologisk lagring», uten kommersiell nyttiggjøring av lagret CO₂.

Sikker lagring av CO₂ forutsetter en tidshorisont på flere tusen år. Studier fra forsknings- og industrihold argumenterer for at det finnes nok av lagringssteder hvor man kan være trygge på at CO₂ ikke lekker ut av CO₂-reservoarene. Jeg vil argumentere for at troen på at vi kan forutsi fremtidig geologisk utvikling så langt fram i tid på bakgrunn av dagens vitenskapelige kunnskap er naiv og bygger på et utdatert mekanistisk natursyn.

Overvåkningsteknologi er under utvikling som vil kunne melde fra dersom lekkasjer inntreffer og tiltak må settes inn. Om det skulle være mulig å bruke teknologi utviklet i vår tid i flere tusen år – en tvilsom forutsetning – så ville det imidlertid låse oss til en høyteknologisk utviklingsbane, og dermed gjøre menneskehetens fremtidige handlingsrom mindre.

Jeg vil argumentere for at planene om storstilt karbonfangst strider mot prinsippet om at forurenseren skal betale. Det er fullstendig urealistisk å tro at kostnadene for lagring av CO₂ over flere tusen år skal kunne dekkes av de bedriftene og landene som i dag er ansvarlige for størsteparten av CO₂-utslippene. Ikke noe land, og ingen bedrift – heller ikke noe forsikringsselskap – har eksistert over så lang tid. Det sannsynlige resultatet er derfor at fremtidens generasjoner vil måtte bære en stor del av byrden for vår tids klimagassutslipp, dersom storstilt karbonfangst blir en sentral klimaløsning.

Klimaøkonomen William Nordhaus antar at fortsatt økonomisk vekst de neste århundrene sannsynligvis uansett vil gi fremtidens generasjoner bedre levekår enn vi har i dag. Den antagelsen må imidlertid problematiseres både med tanke på hva som er mulig, og med tanke på hva som er ønskelig gitt en bærekraftig fremtid.

Jeg vil endelig argumentere for at karbonfangst strider med føre-var prinsippet, siden en stor satsning på dette innebærer betydelig moralsk risiko om det ikke skulle lykkes å forhindre katastrofale klimaendringer med denne strategien. Det finnes klimatiltak som vil ha like rask og kanskje mer varig effekt og ikke innebære den samme risikoen eller urettferdigheten.

University of Stavanger to take concrete measures in relation to ethical trade

On the board meeting of University of Stavanger November 28th, where I took part as the representative for temporarily employed staff, the university's "action plan for ethical trade" was treated by the board. A news story from that meeting reads (excerpts, my translation):

Action plan and strategy for ethical trade UiS were also presented. The proposal [of the university director John Møst] was adopted with amendments from the Board members Morten Tønnessen and Erling Øverland.

My amendment, which was unanimously supported by the 11-person university board (after rector Marit Boyesen suggested to remove the phrase "e.g. related to energy", which I accepted), was that the board asks the university director to assess some (plural) concrete measures the university can take in the period 2013-2016 to follow up on the action plan for ethical trade.