Forholdet mellom mennesker og dyr er sentralt for forståelsen av såvel kultur som natur – og ikke minst for forståelsen av vår tids eskalerende miljøkrise. Det er et tema som på grunn av sine etiske dimensjoner er gjenstand for økende interesse og debatt – også i Norge, som i denne sammenhengen har kommet ganske kort i den intellektuelle diskursen. Etiske spørsmål i forlengelsen av menneskets bruk av natur og dyr har fått økt økt interesse de siste årene, både innen ulike fag og i den offentlige debatt. Likevel er gjensidig avhengighet mellom miljø, dyr og mennesker lite belyst. Arten mennesket og andre arter er ikke bare beslektet, men er i dagens samfunn gjensidig avhengig av hverandre på en historisk unik måte. Mens det på den ene siden er et trivielt faktum at mennesket bare kan overleve som del av en større natur, har vi særlig de siste århundrene også gjort utallige dyrearter stadig mer avhengige av oss. Det moderne mennesket har innarbeidet en instrumentell (nytteorientert) tilnærming til andre dyr. Dyr utnyttes i dag på utallige måter: til mat, sko og klær, i underholdning, som arbeidsdyr, forsøksdyr, kjæledyr og så videre. Først de siste par generasjonene har det i vår kultur blitt vanlig å snakke om at dyr kan ha egenverdi uavhengig av nytteverdi. Dagens offisielle politikk for vern av biologisk mangfold sliter med eldgamle forestillinger om et nødvendig fiendskap mellom bonde-/menneskesamfunnet og utemmet natur. Så dypt sitter dette natursynet at vernetilhengere og dyrevernere av mange automatisk slås i hardtkorn med menneskefiender.
Riin Magnus, Nelly Mäekivi and Morten Tønnessen 2010. "Editors' foreword to the Special Issue Semiotics of Nature". Hortus Semioticus 6 (SI on Semiotics of nature): 1-6 (incl. Estonian version, "Toimetajate Eessõna").
Riin Magnus and Morten Tønnessen 2010. "The Bio-Translator - Interview with Professor in Biosemiotics Kalevi Kull". Includes bibliography of Kalevi Kull’s biosemiotic publications. Hortus Semioticus 6 (SI on Semiotics of nature): 77-103.
In the areas of animal studies, ethology and zoology, Mette Böll (2002), Karel Kleisner (2007, 2008), Dominique Lestel (2002), Timo Maran (2003), Dario Martinelli (2005), Stephen Pain (2007), Morten Tønnessen (2003), and Aleksei Turovski (2000) are all pursuing biosemiotic lines of investigation in their work.
RELATED WORKS
1. Claus EMMECHE: The garden in the machine - the emerging science of artificial life: 166+53
2. Claus EMMECHE, S. KØPPE and Frederik STJERNFELT: Explaining emergence - towards an ontology of levels (1997): 144
3. Thomas SEBEOK: How animals communicate (1977): 140
4. Claus EMMECHE, Frederik STJERNFELT et al.: Levels, emergence, and three three versions of downward causation (2000): 105
5. NA BAAS and Claus EMMECHE: On emergence and explanation (1997): 98
6. Thomas A. SEBEOK: The Clever Hans phenomenon: Communication with horses, whales, apes, and people (1981): 93
7. TA SEBEOK and M DANESI: The forms of meaning - Modeling systems theory and semiotic analisis (2000): 85
8. Thomas SEBEOK: Global semiotics (2001): 78
9. PB ANDEREN, Claus EMMECHE and NO Finnemann: Downwards causation: Minds, bodies and matter (2000): 77
10. Thomas SEBEOK and DJ Umiker-SEBEOK: Speaking of apes: A critical anthology of two-way communication with man (1980): 65
In comparison, Umberto Eco's "A theory of semiotics" is cited 2.566 times.
Morten Tønnessen’s essay focuses on a substance even more ubiquitous than oil, one that has perhaps also been more essential to the reproduction of our species: non-human animals. Approaching analysis of human-affiliated life forms from the perspective of the long durée and developing the concept of ecosemiotics, Tønnessen argues that the historical process of globalisation can perhaps be best understood through analysis of the planet’s colonisation not simply by human beings but also by the accompanying proliferation of species we favour. Alongside this process of planetary diffusion, human beings have introduced a schism in nature, Tønnessen suggests, one that divides biological life into favoured and non-favoured species. Life and death have been apportioned around the planet for centuries according to this anthropocentric matrix of biological utility. The result is a global colonial organism or ecological empire, with human beings at the apex of a massive pyramid of fauna and flora that we privilege because of their utility to our species’ expanded reproduction. While acknowledging the primary role played by Europe and the United States in diffusing a particularly unsustainable model of development around the world over the last five hundred years, Tønnessen explores the provocative question of whether there may be something ecologically imperialistic in our behaviour as a species over a much longer time span than that of Euro-American-dominated modernity. Drawing unnerving conclusions from this historical retrospect, Tønnessen argues that the serried ecological crises we currently confront are linked inextricably to the forms of biopower we exercise not simply over human populations but over the mammoth global pyramid of flesh and grain upon which we depend.
